Verktøylinje
Lov om språk (språklova)
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Språklova
- § 1. Føremål
- § 2. Definisjonar
- § 3. Verkeområde
- § 4. Norsk språk
- § 5. Samiske språk
- § 6. Nasjonale minoritetsspråk
- § 7. Norsk teiknspråk
- § 8. Skandinaviske språk
- § 9. Klart språk
- § 10. Offisiell rettskriving for bokmål og nynorsk
- § 11. Kommunale og fylkeskommunale språkvedtak
- § 12. Fleirtalsspråk
- § 13. Veksling mellom bokmål og nynorsk i allment tilgjengelege dokument
- § 14. Parallell bruk av bokmål og nynorsk hos statsorgan
- § 15. Bruk av bokmål og nynorsk til private rettssubjekt og enkeltkommunar
- § 16. Krav til skrivekompetanse
- § 17. Klagerett
- § 18. Påpeiking av feil bruk av skriftspråk hos statsorgan
- § 19. Språkrådet
- § 20. Opplysningsplikt overfor Språkrådet
- § 21. Iverksetjing og overgangsreglar
- § 22. Endringar i andre lover
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Del dokument
Lov om språk (språklova)
Prop.108 L (2019–2020), Innst.253 L (2020–2021), Lovvedtak 89 (2020–2021). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 25. mars og 8. april 2021. Fremja av Kulturdepartementet.
Kort om loven
Sist endret 21.03.2024
Språklova er ei norsk lov med føremål å styrkje norsk språk og fremje likestilling mellom dei norske språka bokmål og nynorsk. Lova gir òg vern og status til dei andre språka i Noreg som staten har ansvar for. Dette gjeld samiske språk, kvensk, romani, romanes og norsk teiknspråk.
Språklova avløyste mållova frå 1981.
Les hele artikkelen.
§ 1.Føremål
Føremålet med lova er å styrkje norsk språk, slik at det blir sikra som eit samfunnsberande språk som skal kunne nyttast på alle samfunnsområde og i alle delar av samfunnslivet i Noreg. Lova skal fremje likestilling mellom bokmål og nynorsk og sikre vern og status for dei språka som staten har ansvar for.
Føremålet med lova er også å sikre at
Ansvaret etter andre ledd bokstav a omfattar eit særleg ansvar for å fremje nynorsk som det minst bruka norske skriftspråket.
🔗Del paragraf§ 2.Definisjonar
I denne lova tyder
§ 3.Verkeområde
Når det ikkje er fastsett noko anna, gjeld lova for
Første punktum bokstav c og d omfattar ikkje rettssubjekt som hovudsakleg driv næring i direkte konkurranse med og på same vilkår som private.
Reglane i §§ 12 til 18 gjeld ikkje for
Lova gjeld ikkje for intern sakshandsaming.
Reglane i §§ 12 til 18 gjeld berre for den administrative delen av verksemda ved universiteta, dei statlege høgskulane og andre statlege skular, vidaregåande skular, domstolane, forliksråda og påtalemakta.
Departementet kan gje forskrift om at §§ 12 til 18 heilt eller delvis heller ikkje skal gjelde for organ og sjølvstendige rettssubjekt som lova elles gjeld for, og om val av skriftspråk i samband med eksamen ved universiteta, dei statlege høgskulane og andre statlege skular.
§ 4.Norsk språk
Norsk er det nasjonale hovudspråket i Noreg.
Bokmål og nynorsk er likeverdige språk som skal kunne brukast i alle delar av samfunnet. I offentlege organ er bokmål og nynorsk jamstilte skriftspråk.
🔗Del paragraf§ 5.Samiske språk
Samiske språk er urfolksspråk i Noreg.
Samiske språk og norsk er likeverdige språk. Dei er jamstilte språk etter sameloven kapittel 3.
🔗Del paragraf§ 6.Nasjonale minoritetsspråk
Kvensk, romani og romanes er nasjonale minoritetsspråk i Noreg.
Som språklege og kulturelle uttrykk er kvensk, romani og romanes likeverdige med norsk.
🔗Del paragraf§ 7.Norsk teiknspråk
Norsk teiknspråk er det nasjonale teiknspråket i Noreg.
Som språkleg og kulturelt uttrykk er norsk teiknspråk likeverdig med norsk.
🔗Del paragraf§ 8.Skandinaviske språk
Alle har rett til å bruke svensk eller dansk i kontakt med offentlege organ. Offentlege organ kan svare på norsk.
🔗Del paragraf§ 9.Klart språk
Offentlege organ skal kommunisere på eit klart og korrekt språk som er tilpassa målgruppa.
🔗Del paragraf§ 10.Offisiell rettskriving for bokmål og nynorsk
Offentlege organ skal følgje den offisielle rettskrivinga for bokmål og nynorsk.
Statsorgan skal ha namn på norsk, både bokmål og nynorsk. Namna skal følgje offisiell rettskriving.
🔗Del paragraf§ 11.Kommunale og fylkeskommunale språkvedtak
Ein kommune eller ein fylkeskommune kan sjølv vedta å krevje at statsorgan skal bruke berre bokmål eller nynorsk i all skriftleg kommunikasjon med kommunen eller fylkeskommunen, eller at kommunen eller fylkeskommunen skal vere språkleg nøytral. Ein kommune eller ein fylkeskommune skal reknast som språkleg nøytral så lenge det ikkje er gjort noko slikt vedtak.
Kommunar og fylkeskommunar skal melde frå til Språkrådet om språkvedtak etter første ledd.
🔗Del paragraf§ 12.Fleirtalsspråk
Fleirtalsspråket i ein tenestekrins er det norske skriftspråket, anten bokmål eller nynorsk, som over halvparten av kommunane i ein tenestekrins gjer språkvedtak om etter § 11. Eit regionalt statsorgan skal bruke fleirtalsspråket i tenestekrinsen. Dersom det ikkje er noko fleirtalsspråk i ein tenestekrins, skal eit regionalt statsorgan reknast som språkleg nøytralt.
🔗Del paragraf§ 13.Veksling mellom bokmål og nynorsk i allment tilgjengelege dokument
Sentrale statsorgan skal over tid bruke minst 25 prosent av både bokmål og nynorsk i allment tilgjengelege dokument. Regionale statsorgan som har anten bokmål eller nynorsk som fleirtalsspråk i tenestekrinsen, skal bruke fleirtalsspråket i allment tilgjengelege dokument.
Eit språkleg nøytralt regionalt statsorgan som i tenestekrinsen har kommunar med språkvedtak om bokmål eller nynorsk etter § 11, skal veksle mellom skriftspråka slik at det blir eit rimeleg samhøve mellom dei i allment tilgjengelege dokument. Dersom minst ein fjerdedel av kommunane i ein tenestekrins har gjort vedtak om å krevje same skriftspråk, skal eit språkleg nøytralt regionalt statsorgan veksle mellom skriftspråka slik at det over tid blir minst 25 prosent av dette skriftspråket i allment tilgjengelege dokument. Dersom minst éin kommune, men mindre enn ein fjerdedel av kommunane i ein tenestekrins har gjort vedtak om å krevje nynorsk, skal det regionale statsorganet veksle mellom skriftspråka slik at det over tid blir minst 10 prosent nynorsk i allment tilgjengelege dokument.
Dersom kommunar i eit geografisk avgrensa område har eit fleirtalsspråk, skal statsorgan bruke dette språket i dokument som er retta mot desse kommunane. Det same gjeld når dokument har særleg tilknyting til eit slikt geografisk avgrensa område. Dersom eit dokument har særleg tilknyting til berre éin kommune, skal statsorgan følgje det språkvedtaket denne kommunen har gjort.
Fylkeskommunar som er språknøytrale etter § 11 i lova her, skal veksle mellom skriftspråka slik at det blir eit rimeleg samhøve mellom dei i allment tilgjengelege dokument.
🔗Del paragraf§ 14.Parallell bruk av bokmål og nynorsk hos statsorgan
Statsorgan skal gjere skjema og andre sjølvbeteningstenester tilgjengelege på bokmål og nynorsk samtidig.
Dersom eit privat rettssubjekt krev at løyve og faste formular som direkte gjeld rettssubjektet, skal vere på anten bokmål eller nynorsk, skal statsorgan oppfylle kravet.
Statsorgan skal gje ut dokument som er meinte til bruk i skulen, på både bokmål og nynorsk samtidig.
🔗Del paragraf§ 15.Bruk av bokmål og nynorsk til private rettssubjekt og enkeltkommunar
I dokument som er retta mot eit privat rettssubjekt, skal statsorgan og fylkeskommunar bruke det norske skriftspråket som det private rettssubjektet sjølv har bruka i kommunikasjonen med organet, eller som det private rettssubjektet på annan måte har meldt frå at det ønskjer.
I dokument som er retta mot ein kommune eller ein fylkeskommune som har gjort språkvedtak etter § 11, skal statsorgan og fylkeskommunar bruke det vedtekne skriftspråket.
🔗Del paragraf§ 16.Krav til skrivekompetanse
Statsorgan og fylkeskommunar skal syte for at dei har den nødvendige skrivekompetansen for å kunne bruke bokmål og nynorsk etter lova her.
Statsorgan og fylkeskommunar skal kunne krevje at tilsette skal skrive både bokmål og nynorsk. Dette gjeld likevel ikkje for tilsette som ikkje har gjennomført sidemålsopplæring i grunnopplæringa.
Departementet kan gje forskrift om andre særlege unntak frå andre ledd første punktum.
🔗Del paragraf§ 17.Klagerett
Er det bruka feil skriftspråk i eit dokument som nemnt i § 14 andre ledd, kan mottakaren klage og krevje at dokumentet blir utferda på nytt. Forvaltningsloven §§ 28 til 35 gjeld for saker etter første punktum.
🔗Del paragraf§ 18.Påpeiking av feil bruk av skriftspråk hos statsorgan
Språkorganisasjonar kan påpeike overfor eit statsorgan at dei meiner organet bryt føresegnene nemnt i §§ 14 og 15, jamvel om saka ikkje vedkjem organisasjonane sjølve.
🔗Del paragraf§ 19.Språkrådet
Språkrådet er statens forvaltningsorgan i språkspørsmål og forvaltar dei offisielle skriftnormalane for bokmål og nynorsk.
Språkrådet skal gje statsorgan råd om skrivemåte og namneskikk før det blir gjort vedtak om namn på statsorgan.
Språkrådet fører tilsyn med korleis statsorgan etterlever reglane i § 10 andre ledd og §§ 12 til 17.
Språkrådet skal rettleie offentlege organ om reglane i denne lova.
🔗Del paragraf§ 20.Opplysningsplikt overfor Språkrådet
Statsorgan skal gje Språkrådet dei rapportane og opplysningane som Språkrådet ber om som ledd i tilsynet med reglane i § 10 andre ledd og §§ 12 til 17.
🔗Del paragraf§ 21.Iverksetjing og overgangsreglar
Lova gjeld frå den tida1 Kongen fastset. Frå same tidspunkt blir lov 11. april 1980 nr. 5 om målbruk i offentleg teneste oppheva.
Forskrifter som er gjevne i medhald av lov 11. april 1980 nr. 5 om målbruk i offentleg teneste, held fram å gjelde så langt dei ikkje er i strid med i lova her.
§ 22.Endringar i andre lover
Frå den tida lova tek til å gjelde, skal desse endringane gjerast i andre lover: – – –
🔗Del paragraf