Ny undersøkelse: Én av fem kvinner oppgir å ha blitt voldtatt

«Nora» (20) har lyst til å dytte mannen vekk, men hun klarer ikke å bevege seg.

– Det var som om jeg frøs, og ikke hadde kontroll på egen kropp sier kvinnen, som NRK har valgt å kalle «Nora».

Vi kjenner til hennes virkelige identitet.

Hun sier hun husker mannens kroppsvekt over seg.

– Det føltes som det varte i en evighet. Jeg slet med å forstå hva som skjedde, sier hun.

– Vi synes tallet var høyt

For første gang på ni år har det kommet nye tall om forekomsten av vold og voldtekt i Norge.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) står bak rapporten, som ble laget på oppdrag fra justisdepartementet. Rapporten ble offentlig tirsdag morgen.

Tallene fra 2023 viser at flere kvinner enn før oppgir å ha blitt voldtatt, utsatt for alvorlig partnervold eller utsatt for alvorlig fysisk vold. Over 50 % flere kvinner rapporterte at de hadde opplevd voldtekt ved makt og tvang. Fordi forskerne nå har tatt med sovevoldtekter i tallene, er de ikke direkte sammenlignbare med undersøkelsen i 2014.

– Vi synes tallet er høyt. Særlig når forrige forskningsrapport viste at én av ti kvinner hadde opplevd voldtekt med makt og tvang. Nå som vi også har tatt med sovevoldtekter, er tallet én av fem.

Det sier forsker og prosjektleder ved NKVTS, Maria Teresa Grønning Dale.

Forskerne har ikke undersøkt årsaker til økningen, og kan heller ikke konkludere med om økningen er stabil eller midlertidig. De vet heller ikke om det skyldes økt grad av rapportering hos de som blir spurt.

– Våre funn kan tyde på at det både har vært en økning i forekomst og økt bevisstgjøring rundt vold og overgrep, sier Dale.

I likhet med 2014 er det fortsatt få som blir voldtatt av ukjente gjerningspersoner.

– Vold og voldtekt skjer ofte i nære relasjoner, der det er ekspartner, partner, kjæreste eller venn som er overgriper, sier Dale.

– Jeg tenkte at det var min skyld

«Nora» er blitt redd for å handle mat i butikken. Hva om hun møter mannen? Eller noen av de andre fra festen?

– Jeg slet med depresjon fra før og merket at det ble utrolig mye verre etter voldtekten, sier hun.

For første gang sliter Nora med å sove om natten. Nettene fylles av mareritt om monster under sengen og bilulykker. Likevel føles det verst å ikke bli trodd av dem hun har rundt seg.

– Det gjør veldig vondt når du allerede har det vondt. Jeg følte at jeg var teit som slet så mye som jeg gjorde. At jeg burde ha klart å knipse med fingrene og glemme det, sier hun.

Hun tenker mye på om hun skal anmelde mannen, men synes det er vanskelig.

– En del av grunnen var at jeg ikke trodde det var seriøst nok for å gå til politiet. Der og da tenkte jeg at det var min skyld, at jeg gjorde noe feil som førte til at det skjedde. Jeg tenkte også mye over konsekvensene det kunne få for min og hans familie i ettertid.

I 2021 tar hun valget og leverer en anmeldelse til politiet.

– Jeg merket hvor mye det gikk utover helsen min. Jeg klarte ikke gi slipp på det og måtte bare gjøre noe med det. Da visste jeg at jeg hadde prøvd og kanskje ville det bli lettere å komme seg videre, sier Nora.

NRK har snakket med mannen som var siktet i saken. Han sier at det er sterkt beklagelig og synd at Nora har hatt en slik opplevelse.

– Men jeg kjenner meg ikke igjen i historien, sier han.

NRK har også snakket med daværende siktedes kone, som var det første vitnet på stedet.

– Jeg så at de klinte og jeg er overbevist om at det ikke skjedde en voldtekt, sier hun.

Voldtekt fortsatt tabubelagt

I 2021 ble det anmeldt 2471 voldtekter i Norge, det viser tall fra SSB. Politiets håndtering av seksuallovbrudd har fått mye oppmerksomhet i media de siste årene.

I rapporten har NKVTS også spurt voldsutsatte om deres erfaringer med å anmelde og å søke hjelp.

Der oppgir fire av fem kvinner og menn at deres sak ikke er kjent for politiet. Kun én av ti er til medisinsk undersøkelse etter en voldtekt.

– Jeg synes det er oppsiktsvekkende at de færreste anmelder. Det er heller ikke nok å oppfordre folk til å søke helsehjelp eller å anmelde. Strukturelle endringer må til, sier Dale og legger til:

– Det krever for eksempel samordning mellom myndigheter og kommuner. Det er stor variasjon i hvordan kommuner følger opp dette, og hvorvidt de klarer å gi et helhetlig hjelpetilbud til både utsatte og utøvere, sier Dale.

– I undersøkelsen fra 2014 sto det at mørketallene er store sammenlignet med antall politianmeldte voldtekter. Hvordan er situasjonen nå?

– Helt lik. Det er fortsatt et stort sprik mellom de som rapporterer å ha blitt voldtatt og de som anmelder, sier Dale.

Skam og skyld

For første gang har forskerne også spurt kvinner og menn om hvorfor de valgte å ikke anmelde saken sin til politiet. De vanligste årsakene som oppgis er at ofrene ikke følte det var alvorlig nok eller at lot være av hensyn til seg selv og andre nære relasjoner.

– Flere kvinner kjenner på skam og skyld når de har blitt utsatt for seksuell vold. Det er fortsatt er tabubelagt.

Ifølge Dale har kvinner utsatt for voldtekt en høyere risiko for å utvikle psykiske helseplager som angst, depresjon og PTSD.

– Det er en klar sammenheng. Seksuell vold kan få konsekvenser for livskvaliteten over tid.

– Jeg hadde ikke noe bevis

«Nora» sitter i et avhørsrom med sin bistandsadvokat. Hun forteller alt hun kan huske om det som skjedde på familiefesten.

– Det var vanskelig, men en lettelse å vite at jeg ble trodd og hørt. Det gikk mer opp for meg at jeg hadde hatt rett til å føle på alt det jeg hadde følt på.

Etter avhøret får Nora vite at andre på festen og siktede også er kalt inn til avhør. Så blir det stille. I flere måneder får de beskjed om at saken fortsatt er under etterforskning.

– De hadde avhørt alle og hentet inn helseopplysninger så jeg forsto ikke hva mer vi ventet på. Alle følelsene av at det ikke er viktig eller fortjente å bli prioritert kom tilbake. Man vil bare ha et svar, sier hun.

En vinterdag får hun plutselig en e-post om at det har kommet et brev på Altinn. Det er fra politiet.

– Der sto det at saken min var henlagt på bevisets stilling, sier Nora.

NRK har fått se henleggelsesbrevet.

«Det å etterforske og oppklare voldtektssaker med en positiv påtaleavgjørelse er i seg selv vanskelig, da det gjelder forhold som i de fleste tilfeller skjer i det lukkede rom uten andre til stede. Dette gjelder også i inneværende sak ... Politiet kan ikke se at det er etterforskningsskritt som kan opplyse saken ytterligere», skriver politiadvokaten.

– Hvordan var det å få saken henlagt?

– Jeg forventet det egentlig. Jeg hadde ikke noe bevis, vitner til hendelsen eller sår på kroppen. Men det føltes likevel som jeg hadde gjort det riktige. Jeg fikk mer fred med meg selv og tenkte at nå har jeg gjort min del og kan ikke gjør mer, sier Nora.

Det aktuelle politidistriktet har ikke hatt anledning til å kommentere saken.

I dag har «Nora» det bedre og har begynt å studere. Nora ønsker å fortelle sin historie for å hjelpe andre.

– Jeg synes det er viktig. Man graver seg ned og blir alene med egne tanker og følelser. Kanskje andre slipper den følelsen, sier hun.

«Ikke hatt ønsket virkning»

Tidligere denne måneden nedsatte Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl et eget voldtektsutvalg som skal granske årsakene til voldtekt samt anmeldelser og henleggelser.

Sist regjeringen nedsatte et slikt utvalg var i 2008. Den gang var formålet at utvalget skulle «foreslå tiltak for å bedre situasjonen for kvinner og menn som har blitt utsatt voldtekt og annen seksualisert vold».

Forskerne ved NKVTS skriver i rapporten at utviklingen de siste ni årene «imidlertid kan tyde på at tiltak og handlingsplaner som har blitt innført på dette området ikke har hatt ønsket virkning på omfanget av voldtekt og alvorlig vold».

– Hva håper du konsekvensene av denne rapporten blir?

– Jeg håper det settes inn effektive tiltak for å redusere voldtekt. Om lag halvparten av dem som utsettes for voldtekt blir utsatt på nytt, og mange er under 18 år. Det betyr det at hvis man får iverksatt tiltak rettet mot barn og unge, vil man også kunne redusere risikoen for å bli utsatt på nytt, sier prosjektleder Dale.

Rettelse 13/3 2023: I den første versjonen av denne artikkelen skrev vi at andelen kvinner mellom 18 og 29 år som oppga å ha vært utsatt for voldtekt ved makt og tvang hadde gått fra åtte prosent i 2014 til 19 prosent i 2023. I 2023-undersøkelsen var sovevoldtekter tatt med. De var ikke med i 2014. Tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare. For å unngå misforståelser er denne opplysningen nå tatt ut.