§ 1.Virkeområde

Denne forskrift gjelder for banker, kredittforetak, finansieringsforetak og holdingselskaper i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern. Denne forskrift gjelder også for verdipapirforetak, forvaltningsselskaper for verdipapirfond med tillatelse til å yte aktiv forvaltning, forvaltere av alternative investeringsfond med tillatelse til å yte aktiv forvaltning og morselskap til slike foretak som er omfattet av verdipapirhandelloven § 9-46 første ledd nr. 3.

Forskriften § 11 om likviditetsreserve i signifikante valutaer gjelder for banker, kredittforetak og holdingforetak i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern.

Finanstilsynet kan bestemme at regler i denne forskrift også skal gjelde annet eierforetak som nevnt i finansforetaksloven § 17-6 annet ledd bokstav c.

§ 2.Inkorporasjonsbestemmelse og andre nasjonale tilpasninger

EØS-avtalen vedlegg IX Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 om tilsynskrav for kreditt- og verdipapirforetak og om endring av forordning (EU) nr. 648/2012 (CRR), som endret ved

gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Når det i lov eller forskrift vises til CRR menes forordning nr. (EU) 575/2013 som gjennomført i første punktum.

Følgende utfyllende forordninger gjelder som norsk forskrift med de tilpasningene som følger av EØS-avtalen vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig:

Følgende likeverdighetsbeslutninger gjelder som norsk forskrift med de tilpasningene som følger av EØS-avtalen vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig:

For verdipapirforetak gjelder CRR del fire om store engasjementer også for verdipapirforetak som har tillatelse til å yte investeringstjenestene som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd nr. 2, 8 og 9. CRR del seks om likviditet gjelder ikke for verdipapirforetak.

Forordning om krav til likviditetsreserve gjelder ikke finansieringsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsselskaper og AIF-forvaltere. Forordning om krav til uvektet kjernekapitalandel gjelder ikke verdipapirforetak som ikke har tillatelse til å yte investeringstjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd nr. 3 eller 6, forvaltningsselskaper og AIF-forvaltere.

Finanstilsynet kan unnta finansieringsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsselskaper og AIF-forvaltere fra andre bestemmelser i forordningene dersom disse blir uforholdsmessig krevende i lys av aktiviteten som drives.

§ 2a.Definisjoner

Med store foretak etter finansforetaksloven § 1-5 tiende ledd menes foretak som nevnt i § 1 første ledd som oppfyller vilkårene i CRR artikkel 4 nr. 1 punkt 146.

Med mindre og ikke-komplekse foretak etter finansforetaksloven § 1-5 ellevte ledd menes foretak som nevnt i § 1 første ledd som oppfyller vilkårene i CRR artikkel 4 nr. 1 punkt 145.

§ 3.Beregning av kapitalbufferkrav

Beregningsgrunnlaget for bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige foretak og motsyklisk kapitalbuffer som angitt i finansforetaksloven § 14-3 og verdipapirhandelloven § 9-42 følger av CRR artikkel 92(3).

Foretakene skal beregne sine foretaksspesifikke krav til systemrisikobuffer og motsyklisk kapitalbuffer. For engasjementer i Norge skal satsene som fastsatt i § 27 og § 33 anvendes.

For engasjementer i andre EØS-stater anvendes systemrisikobuffersatsen som er fastsatt av myndighetene i vedkommende stat, såfremt kravet er rettet mot systemrisiko i staten og gjelder for alle foretak. For engasjementer i EØS-stater som har fastsatt et annet systemrisikobufferkrav enn det nevnt i første punktum, skal systemrisikobuffersatsen være 0 prosent. Annet punktum gjelder tilsvarende for engasjementer i EØS-stater som ikke har fastsatt et systemrisikobufferkrav. For engasjementer i andre EØS-stater anvendes den motsykliske kapitalbuffersatsen som er fastsatt av myndighetene i vedkommende stat.

For engasjementer i stat som ikke omfattes av EØS-avtalen, gjelder tredje ledd tilsvarende. For engasjementer i stat som ikke omfattes av EØS-avtalen og som ikke har fastsatt et krav til motsyklisk kapitalbuffer, gjelder likevel satsen for engasjementer i Norge, med mindre Norges Bank fastsetter en annen sats, jf. § 33. Finansdepartementet kan fastsette en annen sats for systemrisikobuffer for engasjementer i stat som ikke omfattes av EØS-avtalen.

Finanstilsynet kan fastsette nærmere regler om beregningen av foretaksspesifikke krav til systemrisikobuffer og motsyklisk kapitalbuffer.

§ 4.Minstekrav for gjennomsnittlig risikovekt

Fra 31. desember 2022 og frem til 31. desember 2024 skal foretak som benytter IRB-metode, ha en gjennomsnittlig risikovekt for engasjementer med pantesikkerhet i boligeiendom i Norge som ikke er lavere enn 20 prosent.

Fra 31. desember 2022 og frem til 31. desember 2024 skal foretak som benytter IRB-metode, ha en gjennomsnittlig risikovekt for engasjementer med pantesikkerhet i næringseiendom i Norge som ikke er lavere enn 35 prosent.

§ 5.Ren kjernekapital

Ren kjernekapital etter CRR artikkel 26 kan bestå av følgende poster:

§ 6.Hensyn til pantesikkerhet i fast eiendom ved fastsettelse av risikovekt

Det skal ikke tas hensyn til pantesikkerhet i næringseiendom ved fastsettelse av risikovekt etter CRR artikkel 124(2). Engasjementer med pantesikkerhet i næringseiendom i annen EØS-stat kan gis den risikovekt som vedkommende nasjonale myndigheter tillater for slike engasjementer.

Engasjementer med pantesikkerhet i fritidseiendom i Norge som er eller vil bli benyttet av eier eller som er utleid av eier innenfor 60 prosent av forsvarlig verdigrunnlag, kan gis risikovekt 35 prosent etter CRR artikkel 124(2).

Ved bruk av IRB-metoden skal LGD for massemarkedsengasjementer med pant i boligeiendom i Norge som ikke er garantert av stater justeres opp med én felles faktor dersom dette er nødvendig for å oppnå en EAD-vektet gjennomsnittlig LGD på minst 20 prosent. LGD for massemarkedsengasjementer med pant i boligeiendom i annen EØS-stat som ikke er garantert av stater, skal justeres opp med én felles faktor dersom dette er nødvendig for å oppnå en EAD-vektet gjennomsnittlig LGD på minst 10 prosent eller en eventuelt høyere minstesats fastsatt av nasjonale myndigheter.

§ 7.Vesentlig kredittforpliktelse for identifisering av misligholdte engasjementer

Foretak skal sette grenser for hva som etter CRR artikkel 178.1(b) ikke anses som vesentlig kredittforpliktelse. Grensene skal ikke overstige:

§ 8.(Opphevet)

§ 9.Minstekrav til ansvarlig kapital

Dersom et foretak skulle komme i brudd med minstekravene til ansvarlig kapital, gjelder reglene i finansforetaksloven kapittel 20 eller 21.

§ 10.Kapitalbufferkrav

Dersom et foretak ikke oppfyller det kombinerte kapitalbufferkravet, jf. finansforetaksloven § 14-3 og verdipapirhandelloven § 9-42, skal en plan for økning av ren kjernekapitaldekning oversendes Finanstilsynet senest fem virkedager etter at manglende oppfyllelse foreligger. Planen skal minst inneholde følgende:

Dersom et foretak ikke oppfyller det kombinerte bufferkravet kan disponeringer som nevnt i leddet her bare foretas innen rammen av et maksimalt disponeringsbeløp beregnet etter tredje ledd. Følgende disponeringer skal være begrenset til maksimalt disponeringsbeløp:

Maksimalt disponeringsbeløp er summen av delårsresultat og årsresultat som ikke er inkludert i ren kjernekapital, fratrukket utbetalinger som nevnt i annet ledd bokstav a, d, e og f og påregnelig betalbar skatt gitt at resultatene holdes tilbake, multiplisert med en faktor. Faktoren skal fastsettes ut fra hvilken andel ren kjernekapital utover minstekrav og tilleggskrav til kapital etter finansforetaksloven § 14-1 og verdipapirhandelloven § 9-40 utgjør i prosent av det kombinerte kapitalbufferkravet, slik at faktoren skal være:

Disposisjoner som nevnt i annet ledd kan ikke foretas før foretaket har gitt Finanstilsynet følgende informasjon:

§ 11.Likviditetsreserve i signifikante valutaer

Foretak som nevnt i § 1 tredje ledd skal til enhver tid ha en likviditetsreserve i hver signifikant valuta på minst 100 prosent av netto likviditetsutgang i en gitt stressperiode på 30 dager. Som signifikant valuta regnes valuta som enkeltvis utgjør mer enn 5 prosent av foretakets totale gjeld. Foretak som har euro eller amerikanske dollar som signifikant valuta, skal ha en likviditetsreserve i norske kroner på minst 50 prosent. For foretak som hverken har euro eller amerikanske dollar som signifikant valuta, er det ikke minstekrav til likviditetsreserve i norske kroner. Finanstilsynet kan fastsette grenser for det enkelte foretak for hvor mye netto likviditetsutgang i én valuta som kan dekkes av likvide eiendeler i en annen valuta.

§ 12.Likviditetsstrategi

Styret skal fastsette en likviditetsstrategi som tilfredsstiller kravene i denne forskrift. Strategien skal tilpasses alle relevante forretningsområder, med intern fordeling av risiko og kostnader.

Strategien skal omfatte retningslinjer og rammer for likviditetsrisiko og risikotoleranse, retningslinjer for beholdning av likvide eiendeler, retningslinjer for stabil langsiktig finansiering, og metoder og rutiner for risikomåling, prognoser og overvåking, inkludert stresstester. Strategien skal også inneholde planer for organisering og ansvarsforhold og bestemmelser om styre- og ledelsesrapportering og om uavhengig kontroll.

Styret skal minst en gang i året vurdere strategien og etterlevelsen av denne. Styrets vurdering og konklusjon skal framgå av styreprotokollen.

§ 13.Rammer for likviditetsrisiko og risikotoleranse

Rammene for likviditetsrisiko og risikotoleranse skal fastsettes for ulike tidsrom, herunder intradag. Foretaket skal ha tilfredsstillende regler og prosedyrer for å kontrollere og begrense likviditetsrisiko. Foretakets rammer skal også sikre at foretaket har tilstrekkelig likvide eiendeler sett i forhold til kortsiktig gjeld. Det skal tas hensyn til mulige forsinkelser i innbetalinger og utbetalinger.

§ 14.Beredskapsplaner

Foretaket skal ha en beredskapsplan med prosedyrer for å håndtere bortfall av likviditet for foretaket og likviditetssvikt i markedet. Styret skal jevnlig oppdatere beredskapsplanen på bakgrunn av stresstester.

§ 15.Risikomåling og prognoser for likviditets- og finansieringsbehov

Foretaket skal ha metoder for å identifisere, måle og overvåke netto innlånsbehov og finansieringsposisjoner til enhver tid basert på poster i og utenom balansen, som skal brukes til å identifisere, måle og overvåke likviditetsrisikoen.

Foretaket skal utarbeide prognoser for fremtidig likviditetsbehov.

Styret og ledelsen skal minst hvert kvartal behandle en helhetlig og oppdatert rapport om foretakets likviditetssituasjon og likviditetsstyring.

§ 16.Stresstester

Foretaket skal regelmessig gjennomføre stresstester for å vurdere likviditetssituasjonen. Stresstestene skal omfatte alternative scenarier med ulike tidshorisonter som dekker selskapsspesifikke hendelser, markedsrelaterte hendelser samt kombinasjoner av disse. Scenarier for likviditetsutviklingen skal dekke poster i og utenom balansen. Foretaket skal regelmessig vurdere forutsetningene som benyttes i analysene.

Erfaringene fra stresstestene skal hensyntas i likviditetsstrategi, retningslinjer og rammer for likviditetsrisiko, samt beredskapsplan.

§ 17.Krav om årlig gjennomgang

Foretaket skal minst årlig vurdere alternative scenarier for likviditetsposisjoner og risikoredusering, samt de forutsetninger som ligger til grunn for finansieringsposisjonen.

§ 18.Virkeområde for konsolideringsreglene

Bestemmelsene i denne delen gjelder ikke for holdingforetak i finanskonsern som i tillegg til å eie foretak som nevnt i § 1 første ledd, også eier forsikringsforetak, hvis forsikringsvirksomheten utgjør hoveddelen av konsernets virksomhet og holdingforetaket er underlagt reglene om forsikringsgrupper i Solvens II-forskriften. Forsikringsvirksomhet skal anses å utgjøre hoveddelen av et konserns virksomhet når minst 60 prosent av konsernets konsoliderte forvaltningskapital og kapitalkrav kommer fra forsikringsforetak i konsernet. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak bestemme at reglene i denne del helt eller delvis likevel skal gjelde for holdingforetak som nevnt i første punktum når vesentlige tilsynsmessige eller soliditetsmessige hensyn taler for det.

Bestemmelsene i denne delen gjelder ikke for holdingforetak i finanskonsern som i tillegg til å eie foretak som nevnt i § 1 første ledd, også eier forsikringsforetak, hvis

hver for seg står for minst 40 prosent av konsernets konsoliderte forvaltningskapital og kapitalkrav, og holdingforetaket er underlagt reglene i forskrift om konsolidering mv. i tverrsektorielle grupper. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak bestemme at reglene i denne del helt eller delvis likevel skal gjelde for holdingforetak som nevnt i første punktum når vesentlige tilsynsmessige eller soliditetsmessige hensyn taler for det.

Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsene i denne delen for holdingforetak i finanskonsern som i tillegg til å eie foretak som nevnt i § 1 første ledd, også eier forsikringsforetak, dersom holdingforetaket er underlagt reglene om forsikringsgrupper i Solvens II-forskriften eller reglene i forskrift om konsolidering mv. i tverrsektorielle grupper og disse reglene gir et tilfredsstillende bilde av soliditeten i gruppen.

Holdingforetak som har unntak etter annet eller tredje ledd har også unntak fra kapitalkravsregler for banker mv. på foretaksnivå. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak bestemme at holdingforetak som er unntatt etter fjerde ledd, også unntas fra kapitalkravsregler for banker mv. på foretaksnivå.

For foretak som nevnt i § 18 og som skal konsolideres etter CRR artikkel 11 til 24, kommer ikke finansforetaksloven § 18-2 første ledd bokstav a, annet og tredje ledd til anvendelse.

§ 19.Definisjoner

Som felles ledelse regnes der to eller flere foretak har de samme personene som utgjør flertallet i foretakenes styrende eller kontrollerende organer.

Som deltakende foretak regnes et foretak som er morselskap til, har deltakerinteresser i eller er underlagt felles ledelse med annet foretak.

Som gruppe regnes i denne forskriften den gruppe av foretak som skal konsolideres etter § 20.

§ 20.Konsolideringsplikt

Foretak som har deltakerinteresse i eller er underlagt felles ledelse med annen institusjon, finansinstitusjon eller foretak som yter tilknyttede tjenester som definert i CRR artikkel 4 nr. 1 punkt 3, 26 og 18, skal foreta konsolidering etter CRR artikkel 11 til 24.

Foretaket skal foreta full konsolidering dersom det har felles ledelse med annen institusjon, finansinstitusjon eller foretak som yter tilknyttede tjenester som definert i CRR artikkel 4 nr. 1 punkt 3, 26 og 18.

Plikten til å foreta konsolidering gjelder også deltakende foretak i delkonsern og finansforetak som deltar i samarbeidende gruppe, jf. finansforetaksloven § 17-13 annet ledd. Finanstilsynet kan gjøre unntak fra plikten til konsolidering for delkonsern.

§ 21.Oppfyllelse av soliditets- og sikkerhetskrav på konsolidert basis

Foretak som har deltakerinteresse i eller er underlagt felles ledelse med annen institusjon, finansinstitusjon eller foretak som yter tilknyttede tjenester som definert i CRR artikkel 4 nr. 1 punkt 3, 26 og 18, skal foreta konsolidering etter bestemmelsene i forskriften her ved anvendelse av soliditets- og sikkerhetskravene som følger av finansforetaksloven § 13-7, § 13-12, § 14-1 til § 14-4 og § 14-6 tredje ledd bokstav b og verdipapirhandelloven § 9-40, § 9-41, § 9-42, § 9-43, § 9-45 og § 9-47 sjette ledd. Finansforetak som deltar i samarbeidende gruppe, skal i tillegg foreta forholdsmessig konsolidering av eierandeler i finansforetak som forestår den virksomhet samarbeidet omfatter, og som ikke er forsikringsforetak eller morselskap til forsikringsforetak

Det konsoliderte kapitalkravet kan ikke være lavere enn summen av startkapitalkravene inkludert eventuelle påslag i samsvar med verdipapirfondforskriften § 2-2 annet ledd og AIF-loven § 2-7 første ledd bokstav a.

Ved konsolidering skal kapital- og bufferkrav for foretaket som foretar konsolidering gjelde på konsolidert basis, unntatt for morselskap som nevnt i verdipapirhandelloven § 9-46 første ledd nr. 3 der kravene for det største datterforetaket skal gjelde. Beregningsmetodene som gjelder for de ulike virksomhetsområdene på foretaksnivå, skal gjelde på konsolidert basis. Finanstilsynet kan beslutte ved enkeltvedtak at andre kapitalkrav og beregningsmetoder skal gjelde på konsolidert basis.

§ 22.Konsolideringsregler

Konsolidert ansvarlig kapital og beregningsgrunnlag skal beregnes etter samme prinsipper som ved konsolidering etter regnskapsreglene, men slik at forholdsmessig konsolidering benyttes i stedet for egenkapitalmetoden. Konsolideringen skal omfatte ikke-balanseførte forpliktelser. Ikke-balanseførte interne poster mellom foretakene skal elimineres.

Dersom et engasjement er sikret ved garanti fra et annet konsernforetak, skal det på konsolidert basis bare beregnes kapitalkrav for risikoen på tredjepart.

§ 23.Krav om vurdering av risiko og samlet kapitalbehov

Finansforetaksloven § 13-6 første til tredje ledd og verdipapirhandelloven § 9-47 første til tredje ledd gjelder på konsolidert basis for øverste norske foretak i en gruppe.

Dokumentasjonen av vurderingene etter finansforetaksloven § 13-6 og verdipapirhandelloven § 9-47 skal vise risiko og kapitalbehov for gruppen under ett og for de enkelte foretakene i gruppen.

Plikten til å foreta konsolidering etter første ledd gjelder også foretak som har deltakerinteresser i et foretak som er etablert utenfor EØS.

§ 24.Behandling av beholdninger av ansvarlig kapital i forsikringsforetak mv.

Ved konsolidering skal beholdninger av ansvarlig kapital i forsikringsforetak og holdingforetak til forsikringsforetak trekkes fra den ansvarlige kapitalen etter fradragsregler som gjelder for investeringer i ansvarlig kapital i foretak i finansiell sektor. Den delen av beholdningene som etter fradragsreglene ikke skal trekkes fra, skal inkluderes i beregningsgrunnlaget på konsolidert basis med risikovekt 250 prosent.

Morselskap i konsern som ikke driver annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i konsernet, skal ikke gjøre fradrag for ansvarlig kapital i andre foretak i finansiell sektor på foretaksnivå, med mindre annet fastsettes av Finanstilsynet ved enkeltvedtak.

§ 25.Transaksjoner med eierforetak

I grupper der morselskapet er et eierforetak som definert i finansforetaksloven § 17-6 annet ledd bokstav c og i grupper med verdipapirforetak der morselskapet er et eierforetak som ikke omfattes av verdipapirhandelloven § 9-47 første ledd nr. 3, skal alle betydelige transaksjoner mellom foretakene i gruppen og eierforetaket rapporteres til Finanstilsynet.

§ 26.Innhold og formål

Denne delen fastsetter satsen for systemrisikobuffer for engasjementer i Norge, og angir fremgangsmåten for myndighetenes arbeid med å vurdere og fastsette satsen. Formålet med systemrisikobufferen er å gjøre foretakene mer solide og robuste overfor utlånstap og andre forstyrrelser som kan oppstå som følge av strukturelle sårbarheter i økonomien og annen systemrisiko av varig karakter.

§ 27.Systemrisikobuffersats for engasjementer i Norge

For engasjementer i Norge er satsen for systemrisikobufferen 4,5 prosent.

§ 28.Endring av systemrisikobuffersatsen

Finansdepartementet skal annethvert år treffe beslutning om nivået på systemrisikobuffersatsen for engasjementer i Norge. Beslutninger om å øke satsen skal normalt tidligst tre i kraft 12 måneder etter at beslutningen er fattet. I særlige tilfeller kan tidligere ikrafttredelse besluttes. Satsen skal endres i trinn på én eller flere ganger 0,5 prosentpoeng.

§ 29.Innhold og formål

Denne delen fastsetter fremgangsmåte og kriterier for å fastsette hvilke foretak som skal pålegges et høyere krav til ren kjernekapital, fordi de er systemviktige og har særlig stor betydning for det finansielle systemet og realøkonomien. Slike systemviktige foretak skal ha et høyere krav til ren kjernekapital for å ha en større tapsbærende evne, og dermed redusere sannsynligheten for at foretakene får økonomiske problemer som kan ha alvorlige negative konsekvenser for det finansielle systemet og realøkonomien.

§ 30.Identifisering av foretak som er systemviktige i Norge

Finansdepartementet skal hvert år treffe beslutning om hvilke foretak som skal anses som systemviktige i Norge. Beslutningen skal normalt tidligst tre i kraft 12 måneder etter at beslutningen er fattet. I særlige tilfeller kan tidligere ikrafttredelse besluttes.

Foretak som oppfyller minst ett av følgende kriterier, skal anses som systemviktige og ha en særskilt kapitalbuffer på 1 prosent:

Foretak som oppfyller minst ett av følgende kriterier, skal anses som systemviktige og ha en særskilt kapitalbuffer på 2 prosent:

Kriteriene skal bygge på foretakenes konsernregnskap og Fastlands-Norges BNP for det foregående år. For foretak som har eierandeler i kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett, skal deres forholdsmessige andel regnes med i grunnlaget for beregningen av foretakets forvaltningskapital og utlån til publikum.

Finansdepartementet kan i særlige tilfelle bestemme at foretak som oppfyller kriteriene i annet eller tredje ledd, ikke skal anses som systemviktige. Finansdepartementet kan også fastsette at andre foretak enn de som oppfyller minst ett av kriteriene i annet eller tredje ledd, likevel skal anses som systemviktige. Ved denne vurderingen skal Finansdepartementet legge vekt på kriteriene som er angitt i § 31 og råd fra Finanstilsynet.

§ 31.Råd fra Finanstilsynet

Finanstilsynet skal hvert år innen utgangen av første kvartal gi et begrunnet råd til Finansdepartementet om hvilke foretak som bør anses som systemviktige i Norge, og oppfylle et særskilt bufferkrav på 1 eller 2 prosent. Råd etter første punktum skal baseres på en vurdering av blant annet foretakets størrelse, foretakets omfang av virksomhet i Norge og i andre land, foretakets kompleksitet, foretakets rolle i den finansielle infrastrukturen og i hvilken grad foretaket er sammenvevet med resten av det finansielle systemet, jf. også § 30 annet og tredje ledd.

§ 32.Innhold og formål

Denne delen fastsetter satsen for motsyklisk kapitalbuffer for engasjementer i Norge. Formålet med den motsykliske kapitalbufferen er å gjøre foretakene mer solide og robuste overfor utlånstap i en framtidig lavkonjunktur og dempe faren for at foretakene skal bidra til å forsterke en eventuell nedgangskonjunktur ved å redusere sin kredittgivning.

§ 33.Motsyklisk kapitalbuffersats

For engasjementer i Norge er satsen for motsyklisk kapitalbuffer 2,5 prosent.

§ 34.Endring av den motsykliske kapitalbuffersatsen

Norges Bank treffer hvert kvartal beslutning om nivået på den motsykliske kapitalbuffersatsen for engasjementer i Norge, jf. § 33. Beslutning om å øke satsen skal normalt tre i kraft 12 måneder etter at beslutningen er fattet. I særlige tilfeller kan tidligere ikrafttredelse besluttes.

Den motsykliske kapitalbuffersatsen skal som hovedregel være mellom 0 og 2,5 prosent. I særlige tilfeller kan satsen settes høyere enn 2,5 prosent. Satsen skal endres i trinn på én eller flere ganger 0,25 prosentpoeng. Beslutning om å redusere satsen kan tre i kraft umiddelbart.

§ 35.Styrets rolle

Foretakets styre skal godkjenne og regelmessig vurdere retningslinjer for å påta foretaket risikoer og for å identifisere, styre, overvåke og kontrollere risikoer som foretaket er eller kan bli eksponert for, herunder risikoer knyttet til makroøkonomiske forhold. Styret skal sikre seg tilgang til risikoinformasjon og fastsette omfang, format og frekvens på rapporteringen.

Styret skal fastsette retningslinjer for å sikre tilstrekkelig arbeidsdeling og for å unngå interessekonflikter.

Styret skal sikre at foretakets kontrollfunksjoner kan ivareta sine arbeidsoppgaver på en effektiv og uavhengig måte ved å påse at:

Styret skal evaluere sitt arbeid og sin kompetanse knyttet til foretakets risikostyring og internkontroll minimum årlig.

§ 36.Risikostyring og internkontroll

Foretakets retningslinjer og rutiner for styring og kontroll av risiko skal minst omfatte følgende risikoer:

Kredittgivning skal være basert på forsvarlige og klart definerte kriterier. Kredittporteføljene skal diversifiseres i samsvar med foretakets markedsmålsetting og overordnede kredittstrategi.

Retningslinjene for kreditt- og motpartsrisiko skal minst omfatte prosedyrer for bevilgning, endring, fornyelse og refinansiering av kreditt, prosedyrer for identifisering og håndtering av problemengasjementer og prosedyrer for verdireguleringer og nedskrivinger.

Retningslinjer for konsentrasjonsrisiko skal dekke enkeltmotparter, grupper av samhørende motparter, sektorkonsentrasjon og geografisk konsentrasjon, samt konsentrasjonsrisiko relatert til sikkerhetsstillelse.

Ved verdipapirisering som omfatter trekkrettigheter med adgang til førtidig innfrielse, skal det tas hensyn til likviditetssituasjonen både ved avtalt og ved førtidig innfrielse.

Retningslinjene for operasjonell risiko skal omfatte beredskapsplaner for å sikre at driften kan videreføres og tap begrenses ved alvorlige driftsforstyrrelser.

Foretaket skal sørge for en forsvarlig likviditetsstyring i samsvar med kravene i denne forskrift del V.

Retningslinjene for risikostyring skal omfatte en rutine for å identifisere og evaluere risikoer forbundet med nye og vesentlige endringer i produkter, tjenester og andre aktiviteter, herunder utkontraktering. Kontrollfunksjonene for risikostyring og etterlevelse skal involveres i risikovurderingene.

Utkontrakteringsavtalen skal sikre at Finanstilsynet gis tilgang til opplysninger fra og tilsyn med virksomheten der Finanstilsynet finner det nødvendig. Foretaket skal sørge for at organisasjonen besitter tilstrekkelig kompetanse til å håndtere utkontrakteringsavtalen.

§ 37.Gjennomføring av internkontrollen

Ledere på alle vesentlige virksomhetsområder skal løpende vurdere gjennomføringen av internkontrollen.

Det skal minst én gang årlig foretas en oppsummerende vurdering av om internkontrollen har vært gjennomført på en tilfredsstillende måte og om det er behov for nye tiltak.

Vurderingene etter første og andre ledd skal dokumenteres.

Daglig leder skal, minimum én gang årlig, utarbeide en samlet vurdering etter første og andre ledd som skal forelegges styret til behandling.

Dokumentasjonen skal oppbevares i minst tre år, og være tilgjengelig for Finanstilsynet

§ 38.Risikokontroll

Risikokontrollfunksjonen skal sikre at alle vesentlige risikoer i foretaket er identifisert, målt og rapportert av de relevante organisatoriske enhetene.

Risikokontrollfunksjonen skal være involvert i utarbeidelsen av foretakets risikotoleranse, risikostrategi og overordnede rammer for risikotagning. Risikokontrollfunksjonen skal være involvert i vurderinger som har vesentlig betydning for foretakets samlede risiko.

Foretaket skal ha en uavhengig risikokontrollfunksjon med tilstrekkelig kompetanse og ressurser. Risikokontrollfunksjonen skal ha en leder som skal rapportere til daglig leder. Leder av risikokontrollfunksjonen skal ikke kunne avsettes uten samtykke fra styret. I mindre foretak med mindre kompleks struktur, kan en leder med andre ansvarsområder i tillegg ha ansvaret for risikokontrollfunksjonen dersom interessekonflikter unngås.

Risikokontrollfunksjonen skal kunne rapportere direkte til styret i tilfeller der styret ikke får nødvendig informasjon om vesentlige risikoer via den alminnelige rapporteringen samt varsle styret i tilfeller der identifiserte risikoer påvirker eller kan påvirke foretaket.

§ 39.Kontroll av etterlevelse (compliance)

Foretaket skal ha retningslinjer og prosedyrer for å avdekke risiko for at foretaket ikke oppfyller sine forpliktelser etter lov og forskrift. Foretaket skal iverksette forebyggende tiltak og prosedyrer for å begrense slik risiko.

Foretaket skal ha en uavhengig kontrollfunksjon med tilstrekkelig kompetanse og ressurser, som skal:

Kontrollfunksjonen skal ha en leder som skal rapportere til daglig leder. Leder av kontrollfunksjonen skal ikke kunne avsettes uten samtykke fra styret. I mindre foretak med mindre kompleks struktur, kan en leder med andre ansvarsområder i tillegg ha ansvaret for kontrollfunksjonen dersom interessekonflikter unngås.

§ 40.Internrevisjon

Styret skal godkjenne internrevisjonens ressurser og planer på årlig basis.

Internrevisjonen skal ha rett til å møte i styremøtene.

Internrevisjonen skal gjennomføres i henhold til anerkjente standarder.

§ 41.Krav til separate kontrollfunksjoner

Store foretak og foretak som har tillatelse til å benytte IRB-metode, må ha egne kontrollfunksjoner for henholdsvis risikokontroll og etterlevelse som rapporterer til daglig leder.

§ 42.Offentliggjøring av finansiell informasjon

Finanstilsynet kan fastsette annen hyppighet og format på offentliggjøringen av informasjonen enn det som fremgår av CRR del 8.

Finanstilsynet kan kreve at morforetak årlig publiserer en beskrivelse av juridisk struktur, organisasjonsstruktur og virksomhetsstyring for konsernet i tråd med direktiv 2013/36/EU (CRD IV) artikkel 14(3), 74(1) og 109(2).

Oppfyllelse av likviditetsreservekravet samlet og for hver signifikante valuta skal offentliggjøres kvartalsvis sammen med foretakets regnskapsrapportering.

§ 43.Land for land-rapportering

Foretak skal for hvert land de er etablert i opplyse om følgende på konsolidert basis:

Opplysningene skal revideres i henhold til lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer. Opplysningene skal, om mulig, publiseres som et vedlegg til foretakets årsregnskap.

Første og annet ledd gjelder ikke for foretak som er omfattet av forskrift 23. august 1999 nr. 957 om årsregnskap for verdipapirforetak m.m. dersom årsregnskapet ikke utarbeides i samsvar med regnskapsloven § 3-9 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder.

§ 44.Unntak ved beregning av engasjementsbeløp etter CRR artikkel 400(2)

Ved anvendelse av CRR artikkel 395(1) kan følgende engasjementer unntas helt eller delvis med:

§ 45.Tilsyn med foretakenes bruk av interne modeller

Finanstilsynet skal minst hvert tredje år ettergå foretakenes bruk av internmodeller for kapitalkravsberegning. Dersom kravene i denne forskriften ikke anses oppfylt, kan Finanstilsynet pålegge tiltak eller trekke tillatelsen tilbake.

§ 46.Foretaksspesifikke krav til kapital

Foretaksspesifikt vektet kapitalkrav (pilar 2-krav) skal oppfylles med minst tre fjerdedeler kjernekapital, og minst tre fjerdedeler av kjernekapitalen skal oppfylles med ren kjernekapital. Foretaksspesifikt krav til uvektet kjernekapitalandel skal oppfylles med kjernekapital.

Foretaksspesifikke kapitalkrav fastsatt av Finanstilsynet i enkeltvedtak (vedtak om pilar 2-krav) som er datert før 1. juni 2022, kan med virkning fra 31. desember 2023 oppfylles i tråd med kravene til kapitalsammensetning som følger av første ledd.

Dersom det er nødvendig på grunn av særlige, foretaksspesifikke forhold, kan Finanstilsynet beslutte at foretaksspesifikke kapitalkrav skal oppfylles med en høyere andel kjernekapital eller ren kjernekapital enn det som følger av første og andre ledd.

§ 47.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 30. september 2014.

§ 48.Overgangsbestemmelser

Frem til og med 31. desember 2021 kan fondsobligasjoner og ansvarlige lån tatt opp før 31. desember 2011 medregnes i henholdsvis annen kjernekapital og tilleggskapital med følgende andeler ut fra beholdningen av instrumentene per 31. desember 2012:

Overskytende fondsobligasjonskapital kan telle med som tilleggskapital dersom det er ledig andel for medregning av tilleggskapital. Fondsobligasjoner og ansvarlig lånekapital med incitament til innfrielse, som ikke innfris på tidspunktet for renteøkning, kan ikke medregnes i ansvarlig kapital etter dette tidspunktet.

Foretak som ikke benytter avansert IRB-metode for å beregne kapitalkrav for kredittrisiko, og ikke er systemviktige etter § 30, skal for alle engasjementer anvende en sats for systemrisikobuffer på 3 prosent frem til 31. desember 2023.