Innenriks

Biologiprofessor støtter Klinge

Kaveh Rashidi hopper bukk over den solide kunnskapen om kjønn i naturen, mener biologiprofessor Glenn-Peter Sætre.

Stortingsrepresentant Jenny Klinge (Sp) og den profilerte legen Kaveh Rashidi havnet tirsdag i en ordkrig på sosiale medier etter at sistnevnte la ut et gladmelding på Instagram om at han har sendt inn papirer til Helsedirektoratet for spesialistgodkjenning.

Jenny Klinges svar til lege Kaveh Rashidi på Instragram.

Imellom gratulantene i kommentarfeltet svarte også Klinge, som blant annet skrev: «Er det krav for å bli lege at ein veit at mennesket har to kjønn og at menneske ikkje kan skifte kjønn?»

Rashidi svarte: «Skulle nesten tro det var et nettroll, og ikke en folkevalgt som er med på å styre landet…»

Bakgrunnen for den høye temperaturen i tirsdagens ordskifte er en debatt mellom Klinge og Rashidi om kjønn i juni tidligere i år.

I en kronikk i VG om bruken av pronomenet «hen», skrev Klinge blant annet: «Det er ingen grunn til å rote det til: Vi menneske har to kjønn, kar og kvinnfolk, på samme måte som høns består av høne og hane».

Jenny Klinge, stortingsrepresentant for Senterpartiet.

Rashidi reagerte kraftig på Klinges kronikk, og sa til VG: «Blant leserne av hennes budskap er det mange helt normale mennesker som verken identifiserer seg som mann eller kvinne. Disse menneskene fremstilles av Klinge som et avvik fra naturen».

I forkant hadde Rashidi gått i rette med Klinge på Facebook, der han blant annet skrev: «I dyreriket er det både vanlig at individer skifter kjønn, eller blir født uten kjønn og blir et kjønn i voksen alder. Også tvekjønnethet er vanlig i naturen. Omtrent 5% av verdens omkring 1,2 millioner beskrevne arter er tvekjønnede.»

Rashidi skrev videre: «Ps: Du bør lese om høna Gertie som i voksen alder ble til hanen Bertie. Ja, den britiske høna skiftet kjønn av seg selv, så selv ditt høne/hane-metafor er ikke riktig...».

Til Dagsavisen tirsdag sa Klinge at hun anerkjenner at folk kan ha en annen kjønnsidentitet enn det kjønnet de er født med, men at hun holdt fast ved at mennesket som art har to kjønn, og at vi ikke kan skifte kjønn.

Biologiprofessor: – Klinge har ikke sagt noe galt

Ifølge Glenn-Peter Sætre, professor i evolusjonsbiologi ved Universitetet i Oslo, har Klinge rent faglig sitt på det tørre – i motsetning til Rashidi.

– Fra et naturvitenskapelig ståsted har ikke Jenny Klinge sagt noe galt om kjønn, mens Kaveh Rashidi opererer med en forståelse av kjønn som er hentet fra andre fagfelt – kjønnsforskning og skeiv teori, der fokuset er på andre ting enn biologi.

Glenn-Peter Sætre er professor i evolusjonsbiologi ved Universitetet i Oslo.

Sætre mener Rashidis eksempler på at det finnes tvekjønnethet og at det oppstår kjønnsskifte blant arter i naturen ikke har overføringsverdi til mennesker. Ei heller det konkrete eksemplet med høna Gertie som ble til hanen Bertie.

Sætre viser til at hunnen blant fugler kun utvikler den ene eggstokken. Den andre kjønnskjertelen forblir uutviklet.

– Eksperimentelt eller ved for eksempel kreft kan den virksomme eggstokken bli ødelagt. Og hvis det samtidig oppstår forstyrrelser i hormonproduksjonen, slik at høna produserer for mye testosteron, kan den uutviklede kjønnskjertelen utvikle seg til en testikkel – en sjelden medisinsk tilstand der høna begynner å produsere mannlige kjønnsceller.

– Det er et morsomt eksempel på kompleksiteten i naturen, men det er ikke en strategi som er utviklet hos fugler. Det kan oppstå når det skjer en feil, som ved kreft.

– Og ingen pattedyr skifter kjønn, sier Sætre.

– Det er to kjønn

Rashidi skrev også et debattinnlegg om tematikken i Aftenposten i 2020: «I lang tid har vi leger tatt feil. Vi har tenkt at det bare finnes to tydelig separerte kjønn» og «kjønnet ditt er det bare du selv som kan vite».

Han skrev videre: «(...) Dette er bare en enkel forklaring av biologien vår, som sier at kjønn ikke er svart/hvitt, men et spekter. Vi mennesker befinner oss alle et sted på spekteret. (...)»

Sætre mener Rashidi sauser sammen kjønnsidentitet og objektive, vitenskapelige kriterier for hva som definerer hunkjønn og hankjønn.

– Det han sier er galt. Leger har ikke tatt feil. Det er to kjønn, sier Sætre.

– Det går fint an å være biologisk mann og identifisere seg som en kvinne, men det er noe annet enn å være kvinne. Du kan ikke være både en mann etter en biologisk definisjon og samtidig være en kvinne. En av påstandene må være faglig gal.

Ulike kjønnskarakteristika ved fødsel

Det at barn kan bli født med ulike kjønnskarakteristika er heller ikke noe argument for at det er et biologisk spekter av kjønn, mener Sætre.

– Sammenvokste kjønnslepper, stor klitoris, unormalt liten penis eller det at testiklene ikke har falt ned i pungen kan gjøre det vanskelig å bestemme kjønnet der og da.

– Men vi definerer ikke kjønn ut fra utovertiss eller innovertiss. Det varierer voldsomt i naturen. For eksempel har både hunnen og hannen hos fugler innovertiss, sier Sætre.

Kaveh Rashidi er fastlege i Oslo og assisterende bydelsoverlege i bydel St. Hans-haugen. Han er også kjent som skribent, forfatter og foredragsholder.

Fra et biologisk ståsted er det størrelsen på kjønnscellene som definerer det grunnleggende skillet mellom kjønnene, påpeker Sætre – hunkjønn produserer store kjønnsceller (eggceller), hankjønn små (sædceller).

– Det finnes ingen mellomting.

– Nå er det mulig å skifte juridisk kjønn. Kan mennesker skifte biologisk kjønn?

– Svaret er nei. Er du født til å produsere eggceller er det ingenting medisinen kan gjøre for å få deg til å produsere sædceller eller motsatt. Det man gjør kirurgisk og med hormonbehandling, er kjønnsmodifiserende inngrep, som fører til at du ligner mer på kjønnet du identifiserer deg med.

– Men det er umulig å endre biologisk kjønn.

Kjønnsbegrepet

Sætre sier han tror Rashidi har gode hensikter, og at det er fint at han løfter fram sårbare grupper. Men mener samtidig Rashidis tilnærming til hva som definerer om man er mann eller kvinne tømmer kjønnsbegrepet for innhold.

– Det er ikke intellektuelt redelig å dekonstruere det vi vet om kjønn basert på hva folk identifiserer seg som eller at mennesker er født med ulike kjønnskarakteristika. Han hopper bukk over en veldig solid empiri om kjønn i naturen.

– Jeg mener han burde sett mer til et av medisinens basalfag, nemlig biologi, og mindre til skeiv teori, sier Sætre.

Kaveh Rashidi er forelagt kritikken fra Glenn-Peter Sætre. Han ønsker ikke å kommentere saken.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Mer fra Dagsavisen